En verden bortenfor

Byens beste espresso får man ikke på café, men på et lite trykkeri som nærmest ligger gjemt bort i en av Gamlebyens mange bakgårder. Og når jeg av og til beveger meg utenfor Dunkejongaardens vegger og ut i brostensgatene, hender det rett som det er at jeg går innom Magnus i Presserommet for å slå av en prat og for å få en kopp av nettopp denne espressoen. Det er faktisk noe av en kulturopplevelse å komme inn dit; du vet den behagelige følelsen man av og til har av å komme inn i en annen tid, en tid der kvalitet var viktigst og hvor kjærligheten til faget faktisk telte mer enn penger. Den følelsen liker en god konservativ, den følelsen elsker jeg. Så har jeg også latt meg friste adskillige ganger, det må jeg medgi. Av visittkortprøvene på veggen. Tykke og eksklusive, med farver ingen andre har på visittkort. Jeg vil ha dem. Av brevarkene med smakfulle brevhoder på. Eller av julekortene jeg kjøpte i år. 300 gram, 100% bomull og med Ferrari-røde detaljer. Man kjøper ikke papir. Man kjøper tilbake en liten del av seg selv.