Selv om de tomme husene langs veien virker skremmende, hender det likevel om bilen stanser opp en stund at jeg forsøker å gi dem liv, at veggene males og lysene tennes inne i mørket og at jeg nesten hører lyden av en person som sparker snøen av støvlene etter kanskje å ha hentet ved. Hvem han er vet jeg ikke, kanskje han er meg, en annen meg som lever et helt annet liv her ute, kanskje alene eller med en helt annen person og ganske sikkert med andre bøker i bokhyllen enn jeg har i mine. Soppbøker kanskje, og bøker av Mikkjel Fønhus eller Jack London. Eller kanskje han også, akkurat som jeg, lengter til en leilighet i Frankrike uten sosiale medier og mobiltelefon, og at det derfor er bøker om Frankrike som fyller bokyllene hans, for om han virkelig er meg er vi sikkert ganske like. Han setter seg kanskje ned foran peisen sin, trekker ut en bok han har tenkt på lenge og forteller noe til den han er sammen med, eller kanskje han er helt alene, og så leser han. Mens jeg drar videre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar