På vei fra Oslo til Haugesund tidlig på høsten i 2003, begynte jeg å legge merke til hvor lite jeg likte, eller rettere sagt hvor mye jeg mislikte, synet av tomme hus. Det var en hel del av dem også, de dukket opp med jevne mellomrom og stirret på oss da vi kjørte forbi, og jeg var helt sikker på at de ville gjort mer iherdige forsøk på å skremme oss dersom vi hadde stanset. Langs de snirklete kystveiene dukket det også opp enorme oljeplattformer som av ymse årsaker ikke var fraktet ut på feltet, kanskje de var ødelagt eller kanskje de bare stod der til pynt, men hvorom alting var skremte de oss. Eller meg da, med min fobi for store ting. Jeg skulle være forlover i et bryllup og egentlig gruet jeg meg veldig for talen, men på vei opp rakk jeg nesten ikke grue meg i det hele tatt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar