Pratmakerne

Endelig fredag, etter en uke med mye politikk. Ikke at politikk er dumt, politikk driver vi med hver dag alle sammen og er i bunn og grunn ganske underholdende. Vi overbeviser folk i nærheten om at vårt eget syn på en gitt sak er det beste, det være seg å dra på hytta kontra syden, unngå å pusse opp soverommet eller å bruke 100 millioner på en fylkesscene. På sms, Twitter eller fra talerstolen. Derfor er politikk morsomt også for folk flest, i saker som en selv har interesse for. Politikere er på en måte bare ekstra glad i å overbevise andre og ekstra flinke til å finne noe interessant i tilsynelatende kjedelige saker. Denne uken har det ikke vært kjedelig, siden det har vært både bystyremøte og årsmøte i Fredrikstad Høyre. Det er på forhånd sjelden godt å si hvor de største politiske kampene foregår av de to nevnte politiske fora, og denne uken er jeg ikke en gang sikker i etterkant. Man skulle tro det var noe større engasjement rundt byggingen av en fylkesscene til 300 millioner, men når Fredrikstad Høyre skal velge sine fremste posisjoner går det sjelden smertefritt for seg det heller. Det er bare i Fredrikstad Høyre man har kampvotering om en varaplass til styret, sa jeg fra talerstolen. Selv fikk jeg smake pisken og ble vraket da jeg holdt støttetalen til den tapende kandidat. Det er greit nok, for jeg liker politikk. Og i politikken må man tåle å bli herjet med når man taper. Victori spolia heter det, og er ikke så vakkert som det høres ut. Men så er det også sjelden det siste kapitlet i boken. Og nå er det altså endelig fredag. Neste uke kommer nye muligheter, med politikk og diskusjoner, endeløs tasting og massevis av underholdning. Slik lever vi. Og plutselig er det vi som vinner.