Gatelangs

Vakre kvinner, utsøkt mat og litteratur

Det er under en måned til kulturfesten vår, og jeg begynner naturlig nok å glede meg. En kjedelig høstuke i oktober skal forvandles til et tre dager langt høydepunkt i kulden, med syv forskjellige arrangementer. Innholdet? To konserter, tre foredrag og en paneldebatt, toppet med en femretters middag. Middagen blir noe for seg selv, og helt etter min smak. Ikke bare har vi fått tidligere GI-kokk og kjøkkensjef ved Restaurant Solsiden, Bård Greni, til å komponere et festmåltid fra havet. To aktuelle forfattere skal nemlig gjøre dette til en litterær femretter; Monica Isakstuen og Bergljot Nordal.

Monica Isakstuen (f. 1976) er født i Oslo og vokst opp i Asker. Nå bor hun i Fredrikstad, der hun jobber som tekstforfatter. Isakstuen har gitt ut diktsingelen Sånn, borte (2008), romanen Avstand (2009) og diktsamlingen Alltid nyheter (2011). Hun har også deltatt i to antologier, og denne høsten turnerer hun med skrivekurs for Den Kulturelle Skolesekken. Skrivingen skjer på kveldstid når sønnen hennes sover. Hvis han sover godt, kommer neste roman i 2013.

Bergljot K. Nordal debuterte i 2009 med romanen Magda. Hausten 2012 er ho aktuell med Ruts bok, ein roman om fødselen og døden og det i mellom.  Bergljot K. Nordal bur og skriv i Ål i Hallingdalen.

Du treffer dem begge torsdag 25. oktober klokken 20. Kjøp billett!

Botaniske Tøyen

Sigilum Civitatis Fredericstadiensis

Ingenting lukter helg som et nytt jakkemerke! Og ingenting er vel bedre enn at det nye jakkemerket er Fredrikstads eget bysegl fra tidlig 1600-tall, selve moderen til det mer nymotens byvåpnet som brukes idag? Avbildet er en bjørn og en borg, elementer som naturlig nok brukes i både Fredrikstads og Sarpsborgs byvåpen fremdeles.

Idag ble jeg visst enda mer konservativ. God fredag!

Assosiasjoner

Det lukter høst i Gamle Fredrikstad, en umiskjennelig eim av råtne epler og stillestående vann fra vollgravene. Slammet som samler seg innerst ved andehuset gir fra seg en rar, distinkt lukt idet jeg sykler forbi hver morgen, en lukt som minner mest om løk og som av ukjente grunner alltid får meg til å tenke på den smaken av sølvløk man kjenner når man tar den aller siste slurken av en vodka martini. Litt av en start på dagen.

Gressenkemenn på by'n

Vel, det er kanskje ikke rare byen å være gressenkemann i, den lille Gamlebyen vår, men en god vilje kjenner ingen umuligheter, som det heter. Og dersom det er hverdag og man ikke skal finne på de aller verste sprellene, kanskje bare få litt mat og gjøre noe annet en times tid, ja da er Gamlebyen mer enn stor nok. Gjemt inne i en bakgård med inngang fra Voldportgaten ligger en lite café med det forholdsvis anspråksløse navnet Gamlebyen Café og Catering, en bokstavelig talt godt gjemt hemmelighet av den kulinariske sorten, hvis kokk og innehaver lager Fredrikstads beste pizza. Man får ikke en stor meny med mange valgmuligheter og flotte italienske navn på Gamlebyen Café og Catering, og det er ikke store plassen. Men man får Fredrikstads beste pizza. Jeg skal ha en pizza, sier man til damen bak disken. Verre er det ikke. Så kan man spise der eller ta med hjem etter egen vurdering og vilje, selv valgte jeg å sitte der mens jeg leste den nyeste utgaven av Gamlebyavisen, for vil man bli bedre kjent med dem man tar et glass med på kroen en lystig aften, så er det Gamlebyavisen som gjelder.

Og så, før man vet ordet av det, er tiden som gressenkemann forbi. Men den kommer tilbake. Med nye muligheter.

Det er kaldt når det går unna

Fordel ved at sommeren er over, dersom vi noensinne hadde hatt noen sommer er at man kan begynne å ta på seg ordentlige klær igjen. Slik som handsker. Denne sommeren har man imidlertid behøvd hansker hele tiden, men siden jeg mistet mine etter vårens feiefest i Gamlebyen har jeg måttet fryse hele sommeren igjennom. Helgens tur til Lund ble redningen, og jeg kan atter fyke igjennom Fredrikstads gater på sykkel uten å fryse fingrene av meg. Pling, pling!