De nære ting

Dersom dere synes det var stille på Tweeds igår, kan jeg fortelle at dette kan komme av at jeg sliter litt med en av mine aller beste venner. Det er ikke greit å slite med vennene sine, og akkurat denne har jeg og har alltid hatt et spesielt nært forhold til, nemlig iPhonen min. Jeg hadde nærmest et kjærlighetsforhold til min gamle iPhone 3 også, og det var ikke fritt for at det ble vemodig i slutten av 2011 da jeg byttet den ut med en iPhone 4. Men den nye (som raskt erstattet nr. 3 som bestevenn) har i det siste hatt problemer med den fine, runde knappen sin, og måtte her om dagen rett og slett sendes avgårde for en sjekk og eventuell utbedring. Dette resulterer i at jeg har måttet invitere min gamle venn tilbake inn i gamet. Det virker ikke som om den likte å bli tilsidesatt, for nå har den satt igang en gå sakte-aksjon, og alt den gjør må nøye vurderes. Den spiller kostbar, rett og slett. Jeg på min side gjør gode miner til slett spill (for å holde ut situasjonen i en vanskelig tid), men jeg ser virkelig frem til min at kjære iPhone 4 kommer tilbake og får litt fortgang på tingene.

Så slik er det her om dagen.

Mandagsrapporten: Ned i vekt med svineribbe

Igår ble det altså svineribbe à la Østerrike, marinert i karve og hvitløk. Dette pleier vi egentlig å ha en slags krydret brunsaus til, men siden karbohydrater etterhvert er bannlyst fra hjemmet ble det denne søndagen en fløtebasert soppsaus istedet. Bildet er det forøvrig fireåringen som har tatt, på eget initiativ. Ikke så dårlig?

Ellers kan jeg, siden det er mandag og ny uke og tid for denslags, rapportere om at seks kilo fra tre uker siden og til nå er forsvunnet fra mitt gedigne korpus, grunnet nevnte karboaversjon. Kombinert med lettere mosjonering rundt festningsverkene. Så der ser man!

Østers og blåskjell - en lørdag i provinsen

Lørdagsmåltidene her i provinsen er egentlig ikke så helt gale, om jeg får si det selv. Igår var stipendiaten på besøk, og først vanket det Dry Martini og østers på oss alle, som en liten apetittvekker og for å gi oss følelsen av velvære. Og det må jeg si, ikke mye gir meg følelsen av velvære som å slurpe i meg en fersk østers, med noen dråper sitron eller kanskje litt tabasco på.

Deretter fortsatte vi vårt langsomme festmåltid med noen krabbeklør, før hovedretten avsluttet sjømateventyret for denne gang - fløte- og hvitvinsdampede blåskjell. Selvsagt med vel så mye hvitvin i glassene som i kasserollen. Og hva er en bedre måte for oss frankofile østfoldinger å avslutte et slikt måltid på, om ikke med kaffe og calvados?

Lørdagen sitter ennå i kroppen.

Og nå? Hvitløk- og karvemarinert ribbe à la Østerrike. God søndag!

Lykken er mat. Og folk som elsker mat.

Egentlig tegnet dette til å bli en innedag, for det regner nemlig. De fleste som kjenner meg fra studietiden vet at dersom det ikke er høyst nødvendig, så går jeg ikke ut når det regner, og det var nok ikke alltid lett å få meg med på forelesninger i regnvær. Men på denne regnværsdagen- idag fikk jeg så utrolig lyst på østers til middag, ihvertfall til forrett, så jeg bestemte meg for å finne ut hvor jeg kan få tak i dét på kort varsel i en liten provinsby. Til mitt store hell blir matfestivalen Matfold arrangert i Gamlebyen i helgen, og selv om jeg altså ikke hadde tenkt meg dit, tvang østershungeren meg ut i regnet. Og østers fikk jeg tak i (selv om det viste seg at de også hadde det på noe så hverdagslig som Meny, det må kanskje bo flere snobber her), og enda mer til.

Jeg koste meg med grillet sjøkreps, to glass sancerre, bratwurst og lam, og den vanligvis så folketomme Tøihusplassen bugnet av mat og mennesker med sans for det gode liv. Slik skulle alle lørdager vært!

Jeg benytter, apropos mat og livsnytelse, også anledningen til å anbefale en helt utmerket matblogg, ferske(n)muffins, som blir skrevet av en tilsynelatende sjarmerende og norsk jente, bosatt i Cambridge. Min lille vennetrio har jo vært på dagstur til Cambridge og planlegger enda en i høst, så det kunne nesten ikke klaffet bedre når det gjelder onlinebekjentskaper. Hun var også på Matfold idag, selv om jeg nok var altfor sent ute i forhold til å få et glimt. Jeg satser på bedre tider i utlandet. Les bloggen hennes med glede, det gjør jeg.

Og nå - kaffe og Morgenbladet. God ettermiddag!

Det hendte i den gamle by

Vel, egentlig hendte det ikke i den gamle by, ikke igår ihvertfall, for da hendte det nemlig på det lille fortet som ligger rett på utsiden, Kongsten fort, min gamle nabo. Der hadde nemlig byoperetten sin førpremiere igår, og under en hel haug med klær, hatt og ullpledd - i plaskende regnvær, der satt jeg. Det var en utmerket kulturopplevelse, og selv regnværet synes jeg i grunnen bare var sjarmerende, ja det bidro nesten til å gjøre opplevelsen enda mer spektakulær, for skuespillerne taklet regnværet upåklagelig og viste seg fra sin aller mest profesjonelle side. Har du anledning, bestill billetter her og ta turen selv.

Ekstra godt var det å komme hjem til min grønne chaise longue, en bok og en kopp te, siden jeg tross all min bekledning ble gjennomvåt. Og idag morges unnet jeg meg en ekstra god frokost - omelett med tabasco, fløte og egg fra Jacobs, nystekt bacon og deilig kaffe.

Man trenger ikke alltid å dra til en hovedstad for å oppleve god kultur - av og til er den faktisk rett på utsiden av døren.

Lys i vintermørket

Ifjor var vinteren uforholdsmessig lang, og det er lov å håpe at vinteren i år blir en tanke snillere. Skulle den slå til for fullt igjen, er det imidlertid av høyeste viktighet at man er forberedt og at en viss strategi for å bekjempe uhyggeligheter foreligger.

Hyggelige tiltak for vinteren:

1. Kulturelle aktiviteter.
 Dette er viktig. Når man er kald utenpå må man bli varm innvendig, og ingenting er bedre enn kunst og kultur, ja kombinert med mat og drikke, selvsagt. 

November: Tsjaikovskijs fjerde sympfoni med Oslo-Filharmonien
November: Lars Fr. H. Svendsen i Østfold Kunstnersenters "Filosofi-Café"
Desember: Barberen i Sevillia, Den norske Opera
Januar: Macbeth, Den norske Opera
Januar: Operaorkesterets kammermusikkserie
Februar: La Bohéme, Den norske Opera
Mars: Mozarts c-mollsmesse, Oslo-Filharmonien

2. Reiser
Av og til kan det lønne seg å korte ned snøhelvetet ved å se andre steder, som generelt er mindre angrepet av snøhelvetet enn oss.

September: Dagstur til Cambridge. Det er riktignok ikke snø her i september, eller det får vi da inderlig håpe at det ikke er, men det er likevel et hyggelig tiltak man kan leve på når vinteren kommer.
Oktober/November: En eller annen slags hyttetur. Husk at nordmenn ikke ble født med ski på bena og at det er lov å bare kose seg inne.
Desember: Julehandel i Paris. Min hjertes hovedstad, jeg vet ikke et bedre sted å dra, året rundt.
Februar: TO ukers ferie til selveste kanariøyene er bestilt, og dette gjør det ekstremt mye lettere å tenke på vinteren. Der skal tines opp, leses og avnytes noe så aldeles fortreffelig.

3. Bøker
Av og til må man bare holde seg hjemme, og da må man lese bøker. Å lese om andre som er på reise, om spennende ting andre gjør og om tanker andre tenker, det blir man et bedre menneske av og det er et aldri så lite element av virkelighetsflukt i det. To for én, der altså.

Nå er det vel bare å bestille billetter, pusse litt ekstra på planen og glede seg til vinteren?

Dette skal vi klare.

Casual Friday - hele uken

- Hadde du på deg det der på jobb? Spørsmålet satt min nervøse venn Kyrre nesten ut av spill. Han var kledd i jeans og piquetskjorte, og hadde ikke regnet med å få kritikkk for måten han fremsto, og han ble naturlig nok ekstra usikker ved tanken på å ha tatt seg dårlig ut. Han jobber riktignok i en stor bank, men siden han ikke har med kunder å gjøre er det helt comme il faut å gå kledd i pent fritidsantrekk på kontoret. Til min store forundring. Eller det vil si, særlig forundret er jeg vel ikke, for jeg vet hvordan situasjonen er i "detta landet", men jeg er nok allikevel litt oppgitt over nordmenns svært uformelle klesstil.

Andre steder, ja man trenger ikke dra spesielt mye lenger enn til Sverige, tar man gjerne på seg bukse, skjorte når man er på jobb. Og det har en Høyre-mann selvsagt sansen for. Ikke det at man nødvendigvis skal spjåke seg ut, men er det ikke noe med følelsen om å ta seg litt godt ut for seg selv og for kolleger? La det være sagt, stakkars Kyrre var pen i tøyet, det var ikke ham dette egentlig skulle gå utover.

Som et lite ulykkelig apropos satt jeg for noen måneder i et møte med en del kommunale mellomledere. Mennesker med god lønn, kontorjobb og utdannelse kledde seg slik: Flere av dem møtte i t-skjorte, enkelte med naturlig "fresh out of bed hair"-look og nesten alle hadde jeans. Én møtte opp til og med opp i ryggsekk, som nok ville fått denne BI-studenten til å riste oppgitt på blondene. Men det verste tilfellet var vel kanskje den attraktive mellomlederen som møtte opp i en signaloransje jakke med påskriften "TEKNISK DRIFT" på ryggen.

Vel, vel, kanskje det bare er meg. Det er jo ofte det.