Treningslykke

Jeg er veldig glad i å kjøpe briller. Jeg er ikke så veldig glad i å trene. Dette er utgangspunktet for dagens røverkjøp.

Jeg er nemlig medlem i en treningsklubb, hvor jeg har adgang til å trene på diverse maskiner samt til klubbens svømmehall. Svært gunstig, dersom man da ikke er som jeg. Jeg har svømt nøyaktig èn gang siden januar 2010, og svømmeturen har således kostet meg minst 5000 kroner. Disse pengene merker jeg imidlertid ikke så godt, siden de blir trukket hver måned, og her kommer genistreken: Jeg bestilte nemlig nye briller idag, og jeg bad om å få dem på en såkalt brillekonto, hvor jeg trekker et fast beløp hver måned, rentefritt og uten tillegg. Jeg avslutter medlemskapet i treningsklubben, og VIPS!

Gratis briller.

You're next!

Dagens mediekommentar. Jeg liker de nyhetene etter at en forbryter mot menneskeheten er tatt, som handler om hvem som er den mest ettersøkte nå, altså siden den som nettopp er borte naturlig nok ikke er mest ettersøkte fremdeles. Det er som regel noen helt fremmede, så det er nok sant som det er sagt, The winner gets it all and all that jazz og han som havner på andreplassen har ingen hørt om. Det skjedde etter at Osama var død, da var det en gammel mann på 81 år som var FBIs mest ettersøkte. Og i Serbia får vi forsikringer om at han som nå er mest ettersøkt, Goran Hadzic, er minst like ille som Ratko Mladic.

Livet i spotlighten. Når verdens eldste person dør, sitter det en glad gammel krok et sted i verden og tenker Yesss.

Danske dyr

Da jeg var liten dro vi en gang på besøk til min fars tante, som bodde i Danmark. Hun hadde gjess og ender i haven sin, enda jeg tror ikke det var på en gård, men det er sikkert vanligere i Danmark å holde litt mer eksotiske husdyr. Hun hadde en hund også, Rex, som var trent til politihund men som jobbet som noe helt annet. Hennes mann ville at pappa skulle agere tyv på et slags jorde, slik at Rex kunne løpe etter og omsider fange ham. Han var nok betenkt, men vi var tross alt på besøk. Så der løp han da, min far, med en ødelagt beskyttelseshanske på armen og en stor Dobbermann i hælene. Den bet igjennom hansken, forresten.

Inne i stuen, over sofaen, hang det er et enormt elgehode, som hennes mann hadde skutt i Rakkestad-skogene mange år senere, hvor hun var vokst opp sammen med farmoren min. Ihvertfall var det enormt for en liten gutt. Jeg var livredd for det og satt aldri under det, men i trygg avstand på den andre siden av stuebordet.

Neighborhood Watch

Jeg vet det kanskje ikke er verdens mest spennende ting å lese om, men når det spankulerer en rotte rett foran en, som ikke viser noen tegn til å ville gjøre noe annet enn nettopp det å spankulere, da er det rett og slett en bloggforfatters plikt å formidle dette til sine lesere. Jeg har ikke peiling på rotter, men jeg synes den var litt i overkant makelig anlagt der den snuste rundt i gresset, ikke svært interessert i hverken meg eller den hissige spurven som hadde en helt annen innstilling enn jeg, som jo agerte naturfotograf fremfor rotteskremmer. Fuglen, derimot, gikk til angrep på gangerdyret opp til flere ganger og var utvilsomt den av oss som var mest å skryte av når det gjaldt å forsvare nabolaget sitt.

Så her skjer det saker og ting.

Venit Rex

Stusse litt

Ukens rosablogg. Kjære bloggen. Idag har jeg kjøpt både skjeggtrimmer og nesehårstrimmer. Jeg liker ikke saks i nesen, for det kiler. Jeg har også bestemt meg for å kjøpe nye briller, og jeg har vært i brillebutikken og plukket med meg fire par som jeg nå går rundt og prøver, for å se hvilket alternativ som er best over tid.

Jeg har også klippet gresset. Da hadde jeg stråhatten min på.

Bare et spørsmål

Hvor ble den varme våren av?