Tiger på tanken

Å sitte i en lenestol ute på gresset, med en bok i fanget og ingen sko på.

En old fashioned før middag mens man ser hvor langt ripsen har kommet. Reker på loff. En fireåring som ikke har gått tom for koser.

Lykkefragmenter.

Jeg kan vel ikke noe for at jeg har charme

Borgermester Peter von Ostenfeldt hadde igår sin kunsteriske debut i den Gamle By, for 140 skandinaviske gjester. Med elegant letthet beveget han seg rundt i brostensgatene, snakket vennlig med sitt folk og holdt sågar en liten konsert fra rådhustrappen. I all beskjedenhet.

Hva var det jeg sa

Det må da være altfor tidlig å plante tomater på første mai, tenkte nok naboen min som stod og så på i vinduet, og som i en årrekke hadde en parsellhaveflekk på Torsnes. Hun hadde rett i dét.

Damernas värld

Kunstens vei er tornefull. Som dere ser av bildet, har jeg fått laget en 1700-tallsdrakt, som jeg skal benytte på jobb. Ikke når jeg sitter på kontoret - vel er jeg noe for meg selv, men jeg tror nok at selv kollegene mine ville reagert på den kongeblå drakten ved lunchbordet til daglig. Når det er sagt tror jeg ikke mange hadde reagert om jeg hadde tatt den på meg på 17. mai, for sammenlignet med en bunad er den jo nesten nøytral. Men neida, det er selvsagt skuespilleri inne i bildet, og jeg skal til og med få en elegant parykk på hodet, med krøller og det hele. Vel. Jeg henviser oppmerksomheten mot mine kremhvite legger, nærmere bestemt mot strømpene, og jeg kan si at de har voldet meg et visst hodebry i løpet av dagen. Det er ikke spesielt morsomt å gå fra butikk til butikk og spørre etter knestrømper. Til meg. Hvor mange jeg gikk innom? Åtte stykk. og ja, det var pinlig å spørre søte små butikkmedhjelpere etter knestrømper eller strømpebukser til svært store damer. De fleste trodde antagelig jeg hadde noen helt spesielle interesser på soveværelset, og jeg tror ingen på fullt alvor trodde på at det skulle være til et "kostyme". Menn som lusker rundt i undertøysavdelingen på H&M er sjelden på jakt etter kostymer.

Jeg fikk omsider kjøpt meg et par lekre bunadsstrømper, noe jeg selvsagt skulle ha tenkt på med en gang, siden bunad vel er i 2011 den eneste grunnen til at voksne menn trer forseggjorte knestrømper på og ikler seg knickers. Uansett - en stykk belgisk blå er klar for fesjå. God aften!

Når ikke du kommer til TV, kommer TV til deg.

De ante ikke hvor galt det kunne gått, de stakkars 71° Nord-deltagerne som øynet håpet om at den vennligutseende, korpulente mannen som nettopp hadde parkert den nye svarte sykkelen sin på utsiden av huset sitt, kunne hjelpe dem å finne veien til Roald Amundsens fødested, som åpenbart var målet deres for deres strabasiøse ferd gjennom distriktet. For den mannen var nemlig ingen ringere enn megselv i egen person, med minimal kunnskap om kartlesning og som blir forvirret av begrepene høyre og venstre dersom det da ikke er snakk om politikk. Altså, jeg vet ikke hva deltagerne i programmet gjør her nede, jeg har aldri sett det før, og dette kan da vel umulig være 71°nord, etter hva jeg kan skjønne. Jeg skjønner heller ikke hvorfor de stikker kamerat opp i ansiktet på fremmedfolk for å spørre etter veien. Men, til deltagernes glede, den allestedsnærværende stipendiaten befant seg tilfeldigvis på den tiden i den andre enden av telefonlinjen, og jeg kunne heldigvis konferere med ham for å finne den riktige retningen. Både for deltagernes og for min egen æres skyld, selv om det strengt tatt bare er TV-Norge og jeg ikke har så mye å tape på den fronten. Jeg vet jo hvor det ligger, jeg har til og med slitt meg nesten helt opp dit på sykkel via turløypen som går langs Glomma, men jeg kunne jo ikke likegodt sende den stakkars gjengen på minst ti syklister pluss kamerabil ned motsatt vei igjen for å be dem sykle Glomma-stien oppover, fordi det beklageligvis er den eneste veien jeg kan. Måtte de finne frem før det mørkner.

Politisk brudulje

Jeg er veldig fornøyd med den overskriften faktisk. Det er dagens mediekommentar det er snakk om, og den handler idag nemlig om Fredrikstads nye bro over til Kråkerøy, omtalt i dagens nettutgave av alltid upåklagelige Fredriksstad Blad. Jeg sier bro, fordi jeg er fra Fredrikstad og fordi jeg er noenlunde dannet, og saken handler da også om at politikerne i byen vår vil kalle den for bro, kall dem dannede eller ikke, mens fylkespolitikerne vil kalle den for bru. Nå vil Fredrikstad-politikerne også kalle den "Værstebroa", et språklig misfoster av dimensjoner, så jeg skal ikke trekke den så langt som å si at jeg er enig i navnevalget. Men gjør det da ikke en vond sak verre å kalle den en bru i tillegg? Magne Aasbrenn, byens innbitte nynorskforkjemper, hevder det er mest riktig å si bru. Men nå er jo han innbitt nynorskforkjemper også da, dere.

Den blomstertid nu kommer

Det er kanskje litt for tidlig å plante tomater i kjøkkenhaven, men nå er det altså gjort og det får gå som det går. Det er ikke akkurat slik at hjemmedyrkede tomater smaker best heller, det er mer sjarmen med å plante, dryke, vanne og høste som virker tiltalende. Salatene, gressløken, dillen og krydderne, derimot, smaker utmerket fordi de er hjemmedyrket. Og mynten vi bruker i mojitoen om sommeren, den må jo bare komme fra egen kjøkkenhave, ellers er det ikke det samme.

Jada, vi plantet idag, og jada det er første mai. Jeg bryr meg ikke så veldig om første mai, i grunnen. Egentlig skulle man jo ha malt flaggstangen denne dagen, har jeg skjønt, men siden vi ikke har flaggstang og siden det faktisk er søndag, syntes jeg det var feil å provosere naboer med flaggstangmalning. Naboen synes forøvrig det er helt greit å provosere meg med høytrykkspyleren.
 

Som dere kan se blomstrer allerede kirsebærtreet, som jeg av prinsipp har begynt å kalle morelltreet nå, i protest mot det tilsynelatende særnorske fenomenet å kalle kirsebær for moreller. I beste fall kan jeg strekke meg til å kalle det for et søtkirsebærtre, men forkortet blir det altså kirsebærtreet.

Nå skal jeg hengi meg til fornektelse av søndag som prinsipp, og ta en drink i haven. God middag!