Slik blir du lykkelig i 2014

Kjedsomheten og døden.

Ah, l'ennui.

Paradoksalt nok starter det nye året på sedvanlig vis med en rekke søndager. Ingenting utstråler vel fresh start så lite som søndager gjør, søndagene som representerer selve døden i livene våre: Hviledagen mellom et høydepunkt og den nye begynnelse. Jeg har aldri likt søndager.

Likevel bringer unektelig begynnelsen av januar håpet om bedre tider. Kanskje 2014 endelig skal bli året da jeg opprykkes til herligheten, altså ikke i morbid forstand, men til en tilstand hvor jeg med full styrke kan realisere meg selv til mitt fulle potensiale? Eller vinner i lotto, for den sakens skyld. Folk som ikke forstår meg sier jeg er negativ, likevel har jeg en urokkelig tro på at et Deus ex Machina nårsomhelst vil gripe inn og rette opp de feil jeg systematisk eller sporadisk sålangt måtte ha pådratt meg. Antagelsen om at jeg er negativ bunner i en utbredt misforståelse grunnet min manglende interesse for ting som blir meg fortalt. Jeg kan da vel ikke noe for at andres drømmer ikke interesserer meg?

Håpet og moralen.

Den unge Josef, sønn av Jakob, sønn av Isak, sønn av Abraham, levde som sine forfedre med Guds beskyttende velsignelse over sitt hode; kort sagt var de bedrifter som ble iverksatt stort sett dømt til å lykkes, alle elsket den velsignede og om man ble styrtet ned i den mørke grav var det kun for å komme styrket tilbake. Om man dømmer etter sine egne naturlige tilbøyeligheter skulle man kanskje kunne tro at dette etterhvert ble slags sovepute for den utvalgte slekt, men Abrahams-ætten lot seg sjelden eller aldri lokke av hybris – tvert imot var idéen at man nok måtte hjelpe Guds vilje et stykke på vei gjennom hardt arbeid og i visse tilfeller forsakelse av kroppslig nytelse for å få fullt utbytte av velsignelsen.

Når mandagene etterhvert kommer og med dem tiden for å realisere drømmene for 2014 nytter det derfor kanskje ikke å bare vente på et Deus ex Machina, selv om dette ikke bare skulle være ens naturlige tilbøyelighet men også grunnlaget for store deler av ens livsfilosofi. Et stykke på veien må man kan hende hjelpe til, peke ut en retning og kanskje også (men husk, ikke hele tiden) arbeide hardt. Forsakelse av nytelse sier man av hensyn til resten av ens livsfilosofi i denne omgang ingenting om. Bare et stykke på veien, så får Deus ex Machina klare resten.

Bonne chance! Og ikke minst: Bonne courage.