Langfredag ved den gamle by. Våren er kommet, og lukten av råte og brakkvann fyller nesen med håp om lysere tider, der jeg er på vei langs Glomma fra Ringverven og forbi nordre bjørn mot Gamlebyen. Søle, som ellers om året i beste fall blir sett på som et nøytralt innslag i naturen, blir en kjærkommen avveksling fra snø og kulde. I mars og april er søle bra.
Det sitter en kråke på norde bjørn. Den roper, enten på meg eller på våren, jeg vet ikke, men begge svarer vi etter beste evne. Kråken fortsetter bare.
På Café Magenta sitter Magne og Trond, stipendiaten. De filosoferer over livet, påskehøytiden og Pariserkommunen, godt hjulpet av denne mannen,
kunsteren Rolf Grieg, som en gang satt en hel måned i arkivet til
Musée Carnavalet i Paris og leste om Pariserkommunens uhyrligheter og som nettopp idag har salgsutstilling på Café Magenta.
Simon og Anne-Marit tror knapt sine ører.
Selv drikker jeg min cappuccino og spiser smørbrød og sier etterhvert farvel og tenker at jovisst er ikke den gamle by fortapt helt ennå. Og at til middag er det fisk og fisk er utmerket til middag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar