I bokhyllen nede i stuen står en svensk utgave av Thomas Manns storverk
Josef og hans brødre. Jeg har ikke lest den, bortsett fra begynnelsen på
Jakobs opplevelser, som er den første av fire bøker. Språket er intrikat og tiltrekkende, og riktignok har jeg vurdert å lete frem boken på norsk, men fordi den både er vanskelig å finne og fordi jeg fornemmer at boken fortjener å bli lest på høysvensk har jeg ikke lagt sjelen i det. Utgaven jeg har er pent men amatørmessig innbundet av en tidligere eier, kanhende (og mest sansynlig) oberstløytnant Teofil Lindberg som signerte og daterte boken den 12. juli 1952.
«Djup är det förgågnas brunn. Måste man icke kalla den outtömlig?» lokker den til stadighet på meg der nede fra.
Jeg kjente ikke til bloggen din fra før, men her ser det jo både koselig og saklig ut. Josef og hans brødre av Thomas Mann er i høy grad lesverdig. På mange måter bidro de fire bøkene til en snuoperasjon i livet mitt. Jeg har alltid vært opptatt av myter og de gamle bildefortellingene og her fikk jeg et svar på hvordan de kan brukes i moderne tid. Jeg ble en formidler av myter selv. Nå er det ikke sikkert at bøkene vil forandre livet ditt, men ganske visst sette et merke. Du kan låne dem på ditt lokale bibliotek - og jeg er sikkert på at du redder dagen til bibliotekaren når du kommer og spør om dem. God lesing!
SvarSlettSå hyggelig at du liker bloggen! Leste du dJosef og hans brødre på norsk? Det var en god idé å låne dem på biblioteket. Men jeg er fremdeles ikke sikker på at den ikke helst skal leses på svensk!
SvarSlett