Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fremstår ofte som at de ønsker å være så forskjellige som mulig, og representantene i de to partiene liker nok å tenke at det er en stor ideologisk avgrunn mellom dem. Men er de så ulike i praksis? Det er klart, på nasjonalt nivå har man endel forskjeller, og når det kommer til innvandring er Arbeiderpartiet også på lokalt plan langt mer sympatisk. Men der innvandring skiller dem, forenes de av anti-konservatismen. I Fredrikstad er de to partiene enige om ganske meget og mangt, og de slåss stort sett om de samme velgernes gunst. Bevaring og gammel kultur har ingen av dem noensinne brydd seg om, selv om Frp riktignok ikke kan måle seg med Arbeiderpartiet når det kommer til rivning av eldre gårder til fordel for nye kassehus. Men det er klart, gi dem 80 år så skal de nok gjøre sitt beste. Ingen av dem er interessert i å snu i Vaterland-saken. Begge var helhjertet positive til et badeland ved Kongsten fort, ingen av dem er nevneverdig interessert i Bibliotekets Aula, de belaster gjerne en allerede forgjeldet by med 100 millioner til en fylkeskulturscene nesten ingen vil ha, og turisttog i Gamlebyen er åpenbart midt i interessefeltet. Konklusjonen er at alt som er nytt og flott er bra, mens gammelt og kjedelig kan det i grunnen være det samme med. Og formannskapsmodellen er bare så 1837.
Jeg tror ikke vi kommer noe særlig nærmere søskenpartier i Fredrikstad enn disse to.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar