On Chesil Beach

Igår ble jeg ferdig med en liten bok jeg har holdt på med en stund, Ian McEwans On Chesil Beach. Den var litt uheldig med timingen, jeg hadde  knapt fått begynt på den før 22. juli kom og lesning ble lagt på hyllen for en periode. Det gjorde ikke noe for opplevelsen da jeg vel var igang igjen. Det er en nydelig liten bok, og som så mye annet av det McEwan skriver, så er det også ganske vond lesning. Jeg har lest tre og en halv av bøkene hans, og jeg likte tre av dem. Saturday syntes jeg gikk for tungt og for sakte, og On Chesil Beach står som en kontrast til dette. Nja, ikke det at det går fort, handlingen er tidvis ganske stillestående, og det er hovedpersonenes tanker og persepsjoner som står i fokus. On Chesil Beach handler om et ungt par, nygifte for bare noen timer siden, og vi kommer inn i historien når de sitter på et lite strandhotell i England. De pirker i maten, de er nervøse. For hva? Jo, selve.. ekteskapsfullbyrdelsen, og etterhvert som vi leser forstår vi at det er helt forskjellige årsaker til dette. Følelsene de har for hverandre, historiene bak dem og små antydninger av mørke, lar oss forstå at det som først virker som et lite problem, stikker dypt. Veldig dypt.

Boken er ikke lang, 167 sider, men McEwan bruker hver side godt og det er mer enn rikelig med plass til at han lar meg bli kjent med hovedpersonene, som Chesil Beach blir åstedet for et vendepunkt for. Og når boken er over, savner jeg dem -  jeg vil vite mer, høre mer. Men når siste side er ferdiglest, finnes det egentlig ikke stort mer å si.