Forleden dag spaserte jeg opp Rue de Clere i Paris for å kikke på markedet der og ta en kaffe på en av de sjarmerende fortauscaféene. Da så jeg en ung herremann spankulerende forbi, elegant antrukket i smale bukser og moteriktig jakke, og til min forbløffelse iført
mine kronetøfler fra Church's. Ute! Jeg har alltid følt meg hjemme i Paris, men dette var selve bekreftelsen på at mitt naturlige habitat er et eller annet sted mellom Marais og Champ de Mars.
Paris har da også mye å by en flanør når våren endelig kommer, og de få dagene som står meg til rådighet må selvsagt utnyttes. Hva med en liten
tartare de boeuf à l'italienne? Basilikum og parmesan er de hemmelige ingrediensene, og selv om den ligger langt fra den klassiske tartaren med eggeplomme, løk og syltede agurker er den vel verdt et forsøk, ihvertfall slik Café de la Comédie ved
Comédie-Française serverer den.
Når vi er inne på restauranter klarer jeg sjelden å holde meg unna tradisjonrike Café de Flore, som til tross for trengsel og høye priser holder stand som den franske café, om enn uten det høye intellektuelle nivået fra fordums tid. Men når sant skal sies, hva passer bedre i mangel på intellektualitet enn filterløse Gauloises etter en confitert and? Spørsmålet er verdt å stille.
Ah, vidunderlige Paris. Blir du noensinne min?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar