Jeg kjenner en overvektig, sur og gammel grinebiter av en hund. Han heter Jesper, og er egentlig en trivelig fyr om man tar seg tid til å bli kjent med ham, og hvis man lærer seg å omfavne det faktum at han ikke liker mennesker. Egentlig ikke andre dyr heller. Idag er Jesper med meg på jobben, og på vei gjennom sortieporten og inn til Gamlebyen traff vi en mann med en annen hund. Jeg skjønte at mannen var kontaktsøkende, for selv om jeg hadde Beethovens niende på øret i anledning fredsprisen, kunne jeg høre at han snakket til oss. Hundeiere. Han lurte på om det gikk bra at Jesper hilste på hunden hans, det er gjerne det hundeeiere snakker med hverandre om når de vil ha kontakt. Han er egentlig litt sur og hissig, sa jeg. Det går bra, dette er jo en jente og alle hunder liker vel jenter, sa han. Hva er det du spør for da, tenkte jeg, men jeg sa det ikke, for jeg er jo en vennlig mann og jeg sitter i bystyret for Høyre og alt. Mannen nikket megetsigende da de to hundene hilste på hverandre, og bemerket: -Som hund, så eier vet du. Jeg nikket og smilte og gikk videre. Om han mente sur, overvektig eller med et godt øye til jenter aner jeg ikke, men jeg mistenker at jeg ikke kom så godt ut av det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar