Ressurs eller samfunnsproblem?

Fedmedebatten er stadig like aktuell. Hvem har skylden for fedmeproblemet? Er det de overvektige som simpelthen ikke slutter å spise, eller er det staten som ikke lager gode nok lover til å stoppe dem? Jeg vet ikke. Jeg får nesten lyst til å snu litt på det. Er fedme et problem? Et lurespørsmål, tenker du nok, siden et stort korpus etterhvert har blitt litt av en merkevare for meg, og jeg åpenbart er predisponert for å ta de overvektiges parti. Men la oss ikke være overvektige en stund, la oss forsøke med en dose sunn fornuft. Ja, fedme er et problem. Det er et problem dersom den enkelte har psykiske eller fysiske problemer forbundet med sin overvekt, og det er et problem dersom den overvektige ikke føler overvekten er et valg man har tatt, for eksempel av gjennom langvarig nytelse av livet. For noen, meg inkludert, er overvekt indirekte et valg, et symptom på hvilken livsstil man velger. Jeg ville personlig aldri kalt dét en sykdom. Men er det så et samfunnsproblem? Ja, sier kritikerne. Fedmerelaterte sykdommer koster samfunnet milliarder, og dette er kostnader de overvektige med viten og vilje påfører felleskapet, på linje med røkerne. Man vet det er skadelig, men spiser likevel. At samfunnet skal betale for dette, indignerer mange. Fedme er altså i første rekke et økonomisk problem, og i andre rekke et moralsk problem. Videre moralsk i to henseender; det ene er at man lar sine medborgere betale for sine livsttilsvalg, og det andre er at man ikke tar vare på seg selv, som i vårt moderne samfunn i seg selv er fy-fy.

Det er altså den samfunnsmodellen vi har valgt som synes å være det største problemet. Velferdsmodellen betaler helsevesenet for alle, det vil si at "alle" betaler, og det blir dermed et problem for alle dersom noen ikke følger spillereglene. Slik som røkerne, de fete, basehopperne, de ivrigste turgåerne, ja stort sett alle som på en eller annen måte har påført seg selv skade og dermed samfunnet utgifter. Men dette perspektivet forundrer meg litt. Et samfunn koster penger. Mye penger. Vi har valgt å leve i et fellesskap, og vi har valgt et ideal der man i størst mulig grad skal holde folk i live. Dét koster, det være seg om en pasient er kreftsyk, overvektig eller sitter i rullestol fordi man en gang har kjørt for fort. Har man det samme økonomiske og moralistiske perspektivet på fedme i samfunn der folk i større grad betaler sine egne utgifter til legehjelp?

Den danske professoren Frederik Stjernfelt kaster imidlertid nytt lys over problemstillingen i en kronikk i Moderne Tider. Han viser til en nederlandsk undersøkelse som ganske overraskende konkluderer med at det økonomiske aspektet av fedmeproblemet må revurderes. Hvorfor? Fordi de sunne lever betraktelig lenger, utvikler mer "kostbare" sykdommer mot slutten av livet og må tas vare på av felleskapet, for eksempel på institusjon. Det er jo nemlig ikke slik at fordi vi lever lenger, så er vi friske til den dagen vi dør. De skriver:

"Selv om effektiv forebyggelse av overvekt fører til et fall i utgifter relatert til overvektsrelaterte sykdommer, så oppheves fallet av økte utgifter på grunn av sykdommer uten relasjon til overvekt i de leveår man vinner. Overvektsforebyggelse kan være en viktig og kostnadsseffektiv måte å forbedre folkehelsen, men den er ingen kur for de voksende helseutgifter."

Det økonomiske aspektet får et kraftig skudd for baugen, og som Stjernfelt påpeker, kun det moralske står tilbake. 

"De må derfor opgive deres politisk stærke alliance med økonomien og dens hårdtslående argumenter. Især fordi det hollandske argument alene ser på sundhedsudgifterne. Den samlede udgift til de sunde bliver endnu større, hvis man regner pensioner, hjemmehjælp, rengøring og andre rent aldersrelaterede udgifter med, som de skamløst forbruger i alle deres ekstra leveår. De raske med retten til Riget er simpelt hen radikalt dyrere. 

Banen er derfor kridtet op for den omvendte forargelse: de onde sunde, der ikke bare lever længere og i højere socialklasser – men som også har deres struttende snabler langt dybere nede i de fælles kasser end de arme syge, der når at dø længe inden de får lige så meget gavn af dem."

God helg! Husk å nyte livet mens du har det.