Her om dagen ble jeg medlem av en herreklubb. Medlemskapet kom pr. korrespondanse, og jeg har ikke vært på min første klubbaften ennå, men brevet om at jeg var akseptert som medlem kom altså her om dagen. Det lyder kanskje noe gammeldags med en herreklubb, men siden jeg har konservative tilbøyeligheter synes jeg det passer ganske bra inn i resten av meg. Dessuten, når Klubselskapet Phønix sender meg et brev og ønsker meg velkommen som medlem, kan dette etter min mening kun tolkes som en slags attest på at jeg er selskapelig. Og det kan være kjekt å ha; dersom noen skulle anklage meg for å være kjedelig eller vrang kan jeg altså bare slenge klubbmedlemskapet mitt på bordet og triumfere i min selskapelighet. Siden det er en herreklubb må også flere enn jeg synes at jeg er noe av en herre, dersom herrer da ikke er en slik mangelvare her i byen at man må invitere inn varianter av secunda kvalitet. Som en ihuget tilhenger av positiv tenkning velger jeg altså det første, og tar med meg alle de fordelaktige kategoriseringer jeg kan få med meg.
Klubselskapet Phønix står på stedet der et dampbakeri engang stod. Bakeriet brant ned i 1871, og J. N. Jacobsen, en av byens rike herrer, forærte tomten til en planlagt herreklubb etter engelsk modell. Klubselskapet reiste seg som en fugl Phønix i dampbakeriets aske, og fikk følgelig navnet Phønix. Siden åpningen i 1876 har selskapet bidratt til mye av byens kultur og historie, og det håper jeg det skal gjøre i fremtiden også. Det har ihvertfall jeg som nytt medlem tenkt til å bidra med. Takk for tilliten!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar