Syk eller bare glad i mat?

Hvem skal egentlig bestemme over din helse og hva du får i deg - er det du eller staten? I 2003 kom "Lov mot vern av tobakkskader", en lov de fleste er enige om var bra for samfunnet, altså flertallet. Men var den bra for enkeltindividene? Neppe; hensynet til samfunnet gikk foran hensynet til den enkeltes rettigheter, og resultatet ble at man ikke kan bruke et lovlig nytelsesmiddel på en eiendom man selv eier. Det var også åpenbart hva som kom som en naturlig konsekvens av dette - fedme og fokuset på det som defineres som en usunn livsstil. I 1948 bestemte Verdens Helseorganisasjon at definisjonen på helse er en tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyter - sosialdemokratisk tankegods som åpner for at staten stort sett kan gripe inn der den finner det nødvendig. Helsedefinisjonen er så vid at stort sett ingen av oss er friske. Er du melankolsk av natur, eller kanskje temperamentsfull eller enda verre - eksentrisk? Det finnes diagnoser for alt dette. Eller er du, slik som jeg, glad i usunn mat og derfor veier i meste laget? Sykelig overvekt kalles det, og sykelig overvekt er en sak for staten. Derfor overrasker det meg ikke særlig at den sosialdemokratiske regjeringen nå vurderer en lov som vil forby varer som Kinderegg og HappyMeal, fordi de henvender seg til barn og unge. De definerer forresten også barn og unge som "alle under 18 år." Rart, sier du? Vide definisjoner hjelper på i kampen for en statlig god helse, forstår man vel. Jublet du kanskje for røkeloven da den kom? Dette er bare en helt naturlig fortsettelse.