I samfunnets tjeneste

I en folkevalgtforsamling er det ofte symboltungt. Det er retorikk og polemiske virkemidler som råder grunnen, og de signaler man sender ut later til å være det aller viktigste, noe jeg fra Høyres syvende bystyresete torsdag ettermiddag hadde god utsikt til. Posisjonen, med Arbeiderpartiet i spissen, inntok plassene sine selvsikkert og utvilsomt etterlengtet, og slik skal det da også være etter et brakvalg og etter fire år i opposisjon.

Men. Det første vedtaket som ble gjort, mot opposisjonens stemmer, var å gi rådmannen oppdrag om å stanse konkuranseutsetting av byens sykehjem. Videre, stanse omdannelsen av kommunens kjøkkentjeneste til kommunalt foretak og ditto behandling av Boligforvaltningen. Uten tvil et symboltungt vedtak som viser en besluttsom posisjon, men er det i samfunnets interesse? Jeg tror ikke det.

I en by som Fredrikstad har jeg tro på brede forlik og på å legge de mest firkantede prinsipper til side. Jeg har tro på en god tone mellom partiene og politikerne og at alle, både posisjon og opposisjon, tenker og handler konstruktivt for å løse de problemene vi har felles. Alle er kanskje ikke enig i dette, men jeg synes at man i en såpass liten og trivelig by, i en forsamling som skal sitte sammen i minst fire år, at man kanskje skulle ta en drink sammen etter møtene - treffes sosialt og bli kjent. Vi bør diskutere, gjerne temperamentsfullt, men vi bør være venner. For hva er vi egentlig? Vi er naboer, i samfunnets tjeneste.

Mye kritikk er blitt rettet spesielt mot Fremskrittspartiet de siste fire årene, og mangel på styringserfaring har ofte blitt trukket frem. Jeg er langt ifra noen sympatisør med partiet, men jeg kunne allikevel tenke meg å trekke frem noe positivt med Fremskrittspartiet som jeg tror er viktig på lokalt plan: De har ingen etablerte sannheter. Ingen ideologi som bestemmer hva som er rett eller feil - man velger etter beste evne det som fungerer. Så kan man gjerne stille spørsmålstegn ved Fremskrittspartiets evne til allikevel å velge riktig, men et åpent sinn - det kan vi lære av.

Dette ønsker jeg meg mer av hos dagens posisjon i Fredrikstad. Kan en privat aktør, det være seg et foretak eller en ideell organisasjon, tilby et bedre sykehjem enn det storsamfunnet klarer, bør borgerne få anledning til å benytte dette tilbudet. Er det kommunale tilbudet bedre, ja da benytter man seg selvsagt av det. Vil Kjøkkentjenesten kunne bidra til kommuneøkonomien ved å bli et foretak, ja så er dette utelukkende positivt. Jeg har tro på at man finner den beste løsningen, i hver eneste sak.

De rødgrønne har bestemt seg lenge før de vet svaret. Det tror jeg samfunnet i lengden taper på.