Egentlig skulle jeg bare slappe av i chaise longuen hele kvelden igår, men siden jeg var helt møteløs og en tanke rastløs fant jeg ut at jeg skulle dra avsted for å høre stipendiaten holde foredrag. Hvor, sier du? Men i kirke- foreningen, selvsagt, det er da der man tilbringer en tirsdagskveld. Det er kanskje unødvendig å si at jeg røk på en skikkelig karbosmell, og har man først gjort dét er det vel ingen vei tilbake, spesielt dersom man som jeg ikke eier viljestyrke og knapt nok har noen karakter. Det ble derfor både smørbrød, julekake og wienerbrød på meg, og jeg må innrømme at jeg forsynte meg et par ganger for mye. Men bevares, litt måtte man da underholde seg med under tombolaen, jeg som i min mangel på erfaring med denslags ikke hadde hatt med meg penger til lodd. Eller lodder, som det heter. Stipendiaten, han fikk fem lodder pluss en blomst som takk for foredraget, så han led ingen nød.
Og der ser man, det man tror blir en rolig kveld på chaise longuen blir brått til en real heisatur inn i norsk kulturhistorie. Og takk for det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar