I Olympens hall

Jeg var på et lite Oslo-besøk igår, og som alltid er det på samme tid en deilig og vemodig opplevelse. Deilig, fordi jeg i Oslo føler en helt annen form for frihet, frihet til å gå ut til selve livet og oppleve uten å ta del. Den delen av livet finnes ikke i mindre byer - her sitter man helst inne etter klokken fem, og det er ikke så mye så se for den som måtte finne på å vandre rundt. Kanskje sitter folk flest helst inne i Oslo også, men mindretallet er altså nok for meg. Det har jeg i grunnen alltid visst. Det er også vemodig, fordi Oslo var min by, og jeg bor der ikke lenger. Å besøke noe som en gang var en så naturlig del av dagliglivet føles rart, og jeg vil i grunnen sjelden hjem igjen. Men hjemme er jeg altså.

Birgitte og jeg spiste på Olympen. Der har jeg aldri vært, merkelig nok, men dit skal jeg tilbake ved første anledning. Jeg liker det meste som er retro, og på Olympen er det virkelig retro. En stor sal utsmykket med enorme veggmalerier, veldige lysekroner, kelnere i sort og hvitt og ikke minst utmerket mat i fokus, minnet meg om Paris og en mer kontinental spise- og drikkekultur. Deilige Paris! Deilige Oslo!

Jeg spiser altfor sjelden tartar, og jeg benyttet anledningen til en aldri så liten en til forrett, med øl og dram selvsagt. Den smakte fortreffelig, og i tillegg til eggeplomme, kapers, rå løk og rødbeter ble det også servert lodderogn ved siden av biffen, noe som faktisk passet bra til det andre tilbehøret.

Hovedretten bestod av urfelår med grønnsaker, sopp og potetstappe, og det er ikke tvil om at vi en stund lurte på hva en urf var. Ikke ble vi så altfor mye klokere da forklaringen kom heller, et urfe er nemlig en kortvokst, langhåret okse som lever på Snåsa. Feet smakte ihvertfall godt, det får være konklusjonen. Desserten hørtes urnorsk ut, og var det sikkert også - tjukkmelkpudding, kombinert med en noe mer snobbete blåbærsorbet.

Etter middagen dro vi hjem til Birgitte og hennes oppvartende og i hvertfall i barskapssammenheng svært praktiske mann Mads, som disket opp med både Old Fashioned og gin tonic, og det er vel ikke egentlig så rart jeg sjelden vil hjem når jeg blir såpass godt traktert? Sett drinker på bordet, og jeg blir en lang stund. La meg røke inne i tillegg, og du kan like gjerne re opp divanen.

Der har du meg.