En katt besøker meg mens jeg spiser mitt smørbrød ved et lite bord på utsiden av den caféen jeg slo meg ned ved på vei hjemover fra byen. Den er sort med hvite detaljer, og den smyger seg inntil føttene mine, setter seg ned for å kikke arrogant og halvkjælent opp på meg, åpenbart vant til å frekventere caféen og belønnes med små matbiter av gjestene for sin charme og utstråling alene. Den får en brødbit, men lar den misfornøyd ligge på asfalten foran meg og setter potene på lårene mine en kort stund likesom for å se hva jeg har på tallerkenen før den forsvinner til et annet bord.
Den ser gravid ut, men den besøkte meg også da jeg satt her for flere måneder siden, og en venn jeg spiste sammen med bemerket hvor stor og høygravid katten var allerede den gang. Den kan altså ikke være gravid, men er stappmett og likevel aldri fornøyd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar