Slik så det ut da jeg debuterte som 1. mai-taler for et knippe engasjerte borgere ute i Narnteskogen. Det er nesten så jeg ikke stikker meg ut mellom de tynne løvtrærne synes jeg.
Den røde fane truet med å anonymisere meg fullstendig, men jeg kjempet den gode sak og gav meg ikke. – De røde har ikke eiendomsretten til fargen rød, sa jeg. – Men enda viktigere, de røde har ikke eiendomsretten til å tale de svakes sak i kampen mot de sterke. Den eiendomsretten tilhører ingen. Det er en plikt for oss alle.
Levende Museum Narnte har gravd frem restene av Narnte Teglverk, som nå stikker frem litt her og der ute i skogen langs Glomma. Et fascinerende stykke arbeid er lagt ned for å vise frem historien.
Jeg har undret meg over at den røde fargen virkelig er opprettholdt av kommunister og sosialister gjennom mange år - helt siden den russiske revolusjon. Hvorfor rødt, har jeg tenkt. Såvidt jeg har kunnet bringe på et rene, er dette rett og slett den samme teknikken som kirken brukte for å fastlegge tidspunktet for Jesu´ fødsel; man tar et annet, velkjent øyeblikk - eller farge - og gjør den til sin. Midtvintersblot var egnet som samlinggsstund og minnehøytidlighet for Jesus - på samme måte som Tzarens festfarge rødt - var kjent av befolkningen og syboliserte både makt og fest. Den ble adoptert av de røde horder direkte. De røde faner er derfor mye eldre enn kommunistene, og som symbol faktisk langt sterkere som undertrykkende elitisme og adelskapets farger knyttet til de aller øvre sjikt i Russland - lenge før revolusjonen. Kultur er interessant.
SvarSlettSvært interessant! Dette var morsom lesning. Hvor kan jeg lære mer om dette?
SvarSlett