Gjensyn med det opprinnelige

For å følge opp gårsdagens anekdote fra bohandelen, tenkte jeg idag å anbefale en bok. Jeg leser mye, eller det vil si, jeg leste mye før, da jeg jobbet i bokhandelen. Generelt leser jeg altfor lite av både aviser og bøker, og dette kommer til å gjøre meg til en vettløss tulling når jeg blir pensjonist, jeg har det på følelsen. Man holder nemlig hjernen mye mer i form når man leser enn når man for eksempel ser på fjernsyn. Nå ser jeg ikke mye fjernsyn heller, jeg får trøste meg med det, og dessuten så skriver jeg jo. Uansett skal vi nå alle sammen begynne å lese litt mer, og jeg hadde jo tenkt at dere kunne ta for dere dagens bokanbefaling. Denne boken har jeg selv blitt anbefalt i et massemedium, nemlig Dagens Næringsliv, som selv om de kanskje ikke skriver aller mest om kunst og kultur, ihvertfall har bidratt til å øke leselysten i næringslivet med sin faste spalte "På nattbordet". Spalten ble i mange år laget av Per Bang, og det er han som anbefalte denne boken. Når jeg tenker meg om var det kanskje på "Sommeråpent". Nåvel. Boken heter altså Brideshead Revisited, eller Gjensyn med Brideshead, og handler om en ung kaptein som under krigen blir innlosjert på et engelsk gods, et gods han som enda yngre tilbrakte en del tid på som venn av godseierens sønn, da de sammen studerte ved Oxford. Boken tar oss med tilbake til den tiden, og beskriver et dekadent overklasse liv i datidens England, med eksentriske personligheter og motsetningsfylte forhold mellom lyst og plikt. Per Bang fortalte at han bestemte seg for å bli katolikk etter å ha lest denne boken, og siden jeg har gått noen runder med meg selv om det samme temaet, er dette perspektivet ekstra spennende. Innholdsmessig er boken altså interessant, men det jeg likte aller best var det fantastiske språket; elegante setninger, kunstferdig bygget opp til en helhet det for språkfetisjister som meg er en nytelse å lese. Brideshead Revisited er skrevet av Evelyn Waugh, og jeg vil anbefale å lese boken på engelsk. Da får man ihvertfall med seg språket hans (ja, Evelyn var en mann) slik han skrev det, selv om jeg vet at det finnes en god oversettelse fra tredveårene av Peter Magnus.

Når vi først er inne på et vakkert språk og dessuten katolisismen, vil jeg faktisk også slå et aldri så lite slag for Den katolske kirkes Katekisme. Den er en mursten av en bok, og jeg skal ikke si at jeg har lest hele, men det er absolutt en bok som er verdt sin plass i bokhyllen, det vil si om man er interessert i religiøs teori. Som lærebok vil jeg si den er språklig uovertruffen, ja den kunne faktisk leses som poesi (jeg leser svært lite poesi, så dere får ha meg unnskyldt, diktelskere). Innholdet kan jo absolutt debatteres, og det er ikke alt jeg umiddelbart vil adoptere selv, men alt i alt oppleves katekismen som en positiv og klar bok, som klarer å formidle det katolske syn og samtidig komme med et livsperspektiv jeg tror flere kunne hatt nytte av å lese nå og da, ja til og med gode protestanter vil kunne kjenne seg igjen i det aller meste. Jeg har ikke helt landet ennå når det gjelder dette med katolisismen, men jeg opplever stadig at det er en logisk brist i dette med protestantisme. Jeg har aldri egentlig vært helt overbevist om at det er det riktige, det går liksom ikke helt opp. Den katolske kirke har sitt å streve med, og hadde det også den gangen, men det skal ikke underslås at reformasjonen først og fremst var gunstig for datidens konger, og dermed senere den for oss Høyre-folk fryktede staten, som kunne tilegne seg kirkeskatter og gjennom kirken styre landet på en helt annen måte enn før. Den katolske kirke er selve utgangspunktet vi ved en revolusjon brøt ut fra, og for en konservativ sjel oppleves dette tidvis som en ubekvem skurring innerst i bevisstheten.

Litt religion der altså, og to bøker dere ikke blir ferdige med på en stund, og kanskje heller ikke når dere egentlig er blitt ferdige.

Lykke til!

Selvutvikling og sexpress

Jeg skulle jo anbefale en bok igår, og det kommer jeg til å gjøre også, jeg må bare bestemme meg for hvilken først. Det må jo liksom være en bok med litt snert, når man skal fronte den i et slikt voldsomt omspennende medium bloggen min faktisk er. Man kan jo nesten egentlig si at jeg anbefaler en bok det i dette innlegget, forsåvidt, for jeg har nemlig jobbet noen år i bokhandel, og da møter man jo på en del titler man husker. Og av og til møter man også på noen kunder, som gjør at man husker titlene enda bedre.

Dette skjedde meg altså for noen år siden, og det var en stor sak på den tiden i Fremskrittspartiet om seksuell trakassering. Jeg husker ikke detaljene, og det er kanskje like greit, men det var altså snakk om en person som følte seg litt ekstra satt pris på av sine partifeller, og gjorde et nummer ut av dette i media. Denne personen kom da tilfeldigvis til meg i bokhandelen med en bok hun gjerne ville kjøpe, og siden jeg satt i kassen måtte jeg nødvendigvis få se boken for å kunne ta betalt. Og hva het boken?

"Hvis ingen tar meg på rumpa snart, så går jeg hjem".

God fredag.

Vinter på Hamsunsk

Jeg så denne på Facebook isted, og måtte stjele den, den er liksom helt perfekt for meg. Ja, den er så godt som laget for min blogg! Takk Pål. Og takk Knut.

"At det finnes en årstid så fullkommen alene om å være så forferdelig."

Knut Hamsun

Husker dere jeg bestilte kopper fra Danmark og ble tilsendt feil? Jeg fikk noen som var store, mens det skulle vært espressokopper. Vel, nå er de riktige koppene kommet. Jeg glemte å gå innom "Post-i-Kiosk"-kiosken for å hente dem etter jobb, så nå ligger de bare der, stakkars, og vansmekter sammen med masse andre ting folk har bestilt. Det kan jo være hva som helst. Uten å gå videre inn på akkurat dét. De ligger der, i lukten av wienerpølser og tippekuponger og godteri i løsvekt. Jaja, det er kanskje ikke så galt. Jeg vurderte å kle godt på meg og hente dem, men jeg endte opp med å sovne på sofaen etter middag istedet. Det byr seg sikkert en anledning til å være vinterhelt i morgen, ingen grunn til å utsette seg for helsefare to ganger i løpet av en dag. Uansett har jeg vondt i halsen, så jeg drikker te.

Imorgen tenkte jeg kanskje å komme med en bokanbefaling, siden det er høst. Kom gjerne med en bokanbefaling til meg, bare ikke krim. Og ikke kiosklitteratur. Og ikke reisebeskrivelser. Kom gjerne med en bokanbefaling av Thomas Mann, de vet jeg er bra. Snakkes!

Ekstremvær på Østlandet

Idag tror jeg ikke det blir mye utelek. Det snør jo! Og ikke ser det ut til å stanse med det første, heller, så jeg anbefaler folk å holde seg innendørs, av hensyn til trivselen. Den synker nemlig svært raskt i snø og vind, og det skal så veldig mye til for å få den opp igjen! Det er litt som å slanke seg. Man går fort opp i vekt, men det tar uendelig lang tid å gå ned igjen. Ja, dersom man overhodet går ned igjen. Det tror jeg aldri jeg har gjort, egentlig, kanskje med unntak av noen få prosents forandringer når jeg jojo-slanker. Man går opp fem, og går ned én, liksom. Uansett, nå var det snø og vind vi skulle snakke om. Det tar altså lang tid før trivselen kommer opp på et levelig nivå igjen, om det i det hele tatt skjer! Jeg har hørt om folk som gikk ut i kulden, og aldri mer ble det samme trivelige mennesket.

Ellers er det jo hyggelig at det blåser fra Høyre, når det først blåser. Aftenposten offentliggjorde idag en undersøkelse om at Høyre er Norges største parti, og at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er like store. Nå holder vel ikke dette frem til valget, og ihvertfall ikke her i byen, men det er uansett ting som bidrar til trivselen, både ute og inne.

Ta nå advarselen min alvorlig; ikke gå ut og få forfrysninger eller verre ting. Behold slåbrokken på og les en god bok, jeg har flere å anbefale, og spesielt om fransk kongelig historie har jeg noen riktige godbiter. Drikk en kopp te, se ut av vinduet, og send heller ut madammen.

Riktig god lørdag.

Alle mine triste horer

Når man leser mange bøker kan det ofte være lett å blande sammen litt forskjellige historier og titler, og det er ikke alle bøker man husker like godt. Dagens bokanbefaling husker jeg imidlertid veldig godt, og det er nok fordi tittelen er så spesiell - ja, det er faktisk blitt min "favorittittel".

Boken, som er skrevet av nobelprisvinneren Gabriel García Marques, handler om en nitti år gammel mann som aldri har elsket en kvinne uten å betale for det. I flere år har hans venninne, en innehaverske av et gledeshus, tilbudt ham en jomfru og endelig bestemmer han seg for å la det skje. Samme natt sitter han ved siden av en sovende 14-åring. Neste morgen er hun allikevel urørt, og den gamle er forelsket for første gang i sitt liv.

Alle mine triste horer er en melankolsk, men alikevel munter historie om en mann som ser over sine verdier idet han nærmer seg slutten av livet. Den er slett ikke lang og språket er lett, og boken egner seg derfor godt til å ta med seg på stranden, hytta eller på toget. Absolutt leseverdig.

Trolldomsfjellet

Sommer er lesetid for veldig mange, og som gammel bokhandler synes jeg det er fornuftig å bruke litt bloggplass på å komme med noen bokanbefalinger. For min del går det veldig opp og ned med lesningen, og det kommer det sikkert alltid til å gjøre, men litteratur er en viktig del av livet mitt som jeg aldri ville vært foruten.

Om jeg på stående fot skulle måtte velge en "favorittbok" ville det nært sagt vært umulig, men en bok som ihvertfall har gjort stort og uutslettelig inntrykk på meg er Thomas Manns Trolldomsfjellet, fra 1924. Denne murstensromanen er ikke akkurat å betrakte som lettere sommerlektyre, men om du tar deg tid til å lese den skal jeg love det er bryet verdt!

Etter denne boken kommer du garantert til å ønske deg et kuropphold i de sveitsiske alper, med fellesmåltider, spaserturer og obligatoriske hvilekurer på balkongen. Boken er fylt med et deilig språk, gode personskildringer, filosofiske samtaler med intellektuelle italienere, alt supplert med en god porsjon syrlig humor.